Gled deg, du jord
Gled deg, du jord, la mør—ket fly,
for lyset blant oss bor,
o, hvilket dyp av kjærlighet,
Gud vender all vår sorg til fred,
han vender sorg til fred,
han vender sorg til fred.
All verden pris hans kjærlighet!
Gled deg, du jord, ditt lovsangskor
skal hylle kongen stor.
La mark og skog og berg og dal
og alt det skapte uten tall,
istemme lovsangskor,
istemme lovsangskor.
Istem, du jord, ditt lovsangskor!
Gled deg, du jord, han kommen er!
Lukk opp for ham din favn.
Gi rom i hvert et hjerte her,
forkynn hans ære fjernt og nær,
lovsyng hans store navn,
lovsyng hans store navn,
lovsyng hans ære fjernt og nær.
Guds kirkes grunnvoll ene
Guds kirkes grunnvoll ene
er Herren Jesus Krist,
født ved hans ord det rene
hun er hans verk for visst.
Han ville henne tage
i nåde til sin brud,
han ville henne drage
ved korsets blod til Gud.
Utvalgt av slekter alle,
dog én i verden vid,
hør hennes løsen gjalle:
Én tro, én dåp, én strid!
Ett hellig navn hun nevner,
ett bord hun styrkes ved,
og mot ett håp hun stevner
i stadig strid for fred.
Skjønt undrende man skuer
de sår hun bære må,
et mål for fiendens buer
og for de rever små,
dog hellige der inne
står vakt i natten lang,
snart sår og sukk skal svinne
og blive morgensang.
Mens her hun nød og trengsel
har enn å stride med,
hun venter full av lengsel
på evighetens fred,
ti høyt hun skal seg glede
ved salig syn til sist,
når Kirkens strid her nede,
blir Kirkens seier hist.
Dog er i Åndens mening
alt her hun Herren nær,
har hellig, søt forening
med Herrens venner der.
I lykkelige alle!
I hellige hos Gud!
Han oss til eder kalle
ved salig reisebud!
Guds kjærlighet
Guds kjærlighet er langt, langt større
enn penn og tunge tolke kan.
Den når høyt over himlens stjerner
Og ned til dødens mørke land.
Så dypt vi falt, den sonet alt,
Da Jesus døden led.
Sitt fangne barn i syndens garn
Gud frelste og gav fred.
Kor:
Guds kjærlighet, hvor rik og stor,
hvor høy og dyp og lang!
Den priser evig englers kor,
og alle frelstes sang.
Om alle hav med blekk ble fylte,
var himmelens hvelv av pergament,
og var en penn hvert strå på jorden,
hver mann med skrivekunsten kjent.
Å skildre rett Guds kjærlighet
vil tømme alle hav.
Og himmelens hvelv fra bryn til bryn,
ei plass til skriften gav