Det er vel med min sjel

Om hjertet er fylt av den salige ro,
om sorg eller nød blir min del :
I alt hva som skjer har Du lært meg å tro !
Det er vel, det er vel med min sjel.

Kor:
Det er vel med min sjel.
Det er vel, det er vel med min sjel.

Om Satan enn raser, er prøvelsen meg svær :
I Kristus jeg finner min ro !
På Korset Han seiret mot ondskapens hær,
og har frikjøpt min sjel med Sitt blod.

Å, salige tanke, vår sorg til glede vendt,
all synd er på Korset betalt.
For intet ble unntatt og intet ble glemt,
med Sitt blod Han utslettet det alt.

Og snart kommer dagen da tro til syn blir vendt,
vår Frelser i skyen vi ser.
Basunen skal lyde, vår strid er nå endt.
Det for evig er vel med min sjel.

 

---

Det gamle ærverdige kors

I det fjerne jeg skuer et underfullt syn
som griper mitt hjerte med makt,
for jeg skuer det gamle ærverdige kors
hvorpå synderes dødsdom ble lagt.

Kor:
Til det gamle ærverdige kors,
til det mektige kors vil jeg fly.
Og på kne ved dets blodstengte fot
søke nåde og frelse på ny.

Dette gamle, ærverdige kors bar engang
min synd og min skyld og min skam.
Med forbannelsens vredessky over seg bar
dette kors Guds uskyldig Lam.

Dette gamle, ærverdige kors stråler frem
med en skjønnhet så underfull stor.
For på dette jeg skuer Guds kjærlighets glød
sprede lysglans og fred over jord.

Dette gamle, ærverdige kors skal for meg
tenne lysning i dødsskyggens natt.
For Guds domstol engang og en evighet lang
skal det være min sang og min skatt.

 

---

Det hev ei rose sprunge

Det hev ei rose sprunge
Ut av ei rot så grann
Som fedrane hev sunge
Av Jesse rot ho rann
Og var ein blome blid
Midt i den kalde vinter
Ved mørke midtnattstid

Om denne rosa eine
Er sagt Jesajas ord
Maria møy den reine
Bar rosa til vår jord
Og Herrens miskunns makt
Det store under gjorde
Som var i spådom sagt

Guds rose ljuvleg angar
Og skin i jordlivsnatt
Når henner ljos oss fangar
Ho vert vår beste skatt
Me syng i englelag:
No er det fødd ein frelsar
Og natta vart til dag

 

---