Nu La oss takke Gud
Nå la oss takke Gud med hjerte, munn og hender,
som overflødig godt så uforskyldt oss sender,
som helt fra moders liv på oss har nådig tenkt,
og alt hva tjenelig er, så rikelig oss skjenkt.
Den evig rike Gud, han oss fremdeles unne
sin glede og sin fred! Han give at vi kunne
i nåden alltid stå, og hva oss enn skal skje,
få hjelp i nød og død, til sist hans åsyn se!
Gud Fader og Guds Sønn og deg, Guds Ånd skje ære!
Din skapnings lov og pris skal vi for tronen bære!
Velsignet Guddom, du som var og er og blir,
vi deg i ydmykhet vårt takkeoffer gir.
O bli hos meg
O bli hos meg! Nå er det aftentid,
og mørket stiger – dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei, du,
hjelpeløses hjelper, bli hos meg!
Snart svinner livets dag, det kvelder fort,
og jordens lys alt mørkner og går bort,
forandrings skygge følger tro min vei –
o du som ei forandres, bli hos meg!
Hver time trenger jeg din sterke vakt,
kun for din nåde viker mørkets makt;
hvor skal jeg vandre trygt foruten deg?
I mulm og solskinn, Herre, bli hos meg!
Når du velsigner, ei av frykt jeg vet,
sår gjør ei ondt, gråt har ei bitterhet.
Hvor er vel dødens brodd? Jeg frykter ei.
Du som har seiret, Herre, bli hos meg!
O la meg se ditt kors i dødens gys,
driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!
O nåde stor som frelste meg
O nåde stor som frelste meg, jeg ser det mer og mer :
Jeg var fortapt, nå trygg jeg er, var blind, men nå jeg ser.
Det nåde var som fylte meg, og gav mitt hjerte ro.
Og mer enn nåde frelsen ble da jeg den grep i tro.
Nå gjennom livets kamp og strid jeg kjærlig føres frem.
Det nåden er som leder meg, og en gang tar meg hjem.
Når vi i Himmelen sunget har Hans pris i tusen år,
da er vår jubel like stor. Den aldri ende får.