Det gamle ærverdige kors

I det fjerne jeg skuer et underfullt syn
som griper mitt hjerte med makt,
for jeg skuer det gamle ærverdige kors
hvorpå synderes dødsdom ble lagt.

Kor:
Til det gamle ærverdige kors,
til det mektige kors vil jeg fly.
Og på kne ved dets blodstengte fot
søke nåde og frelse på ny.

Dette gamle, ærverdige kors bar engang
min synd og min skyld og min skam.
Med forbannelsens vredessky over seg bar
dette kors Guds uskyldig Lam.

Dette gamle, ærverdige kors stråler frem
med en skjønnhet så underfull stor.
For på dette jeg skuer Guds kjærlighets glød
sprede lysglans og fred over jord.

Dette gamle, ærverdige kors skal for meg
tenne lysning i dødsskyggens natt.
For Guds domstol engang og en evighet lang
skal det være min sang og min skatt.

 

---

Det hev ei rose sprunge

Det hev ei rose sprunge
Ut av ei rot så grann
Som fedrane hev sunge
Av Jesse rot ho rann
Og var ein blome blid
Midt i den kalde vinter
Ved mørke midtnattstid

Om denne rosa eine
Er sagt Jesajas ord
Maria møy den reine
Bar rosa til vår jord
Og Herrens miskunns makt
Det store under gjorde
Som var i spådom sagt

Guds rose ljuvleg angar
Og skin i jordlivsnatt
Når henner ljos oss fangar
Ho vert vår beste skatt
Me syng i englelag:
No er det fødd ein frelsar
Og natta vart til dag

 

---

En krybbe var vuggen

1. En krybbe var vuggen som ventet ham her,
det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær.
Men stjernene lyste helt inn der han lå,
det lille barn Jesus, på leiet av strå.

2. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord.
Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror.
Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik,
men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.

3. Fra krybben til korset gikk veien for deg,
slik åpnet du porten til himlen for meg.
Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei,
så alle kan samles i himlen hos deg!

 

---